Eiríksstaðir Historisk Friluftsmuseum
Alle sagaene begynner et sted....
...men her på Eiríksstaðir ligger begynnelsen av mer enn på de fleste vikingtidsgårder. Familien som bygde det opprinnelige langhuset, er ikke bare omtalt i én, men i hele fire Islendingesagaer, hvorav to er viet kun deres egne eventyr.
Eiríks saga rauða (Sagaen om Eirik den røde)
Nøyaktig hvor Eirik ble født er usikkert - en beretning hevder at han kom til Island fra Norge da han var veldig ung, mens andre antyder at han ble født her, bare av norske foreldre. Uansett vokste han opp på Vest-Island, der han møtte sin kommende kone, Thjodhildr. Heldigvis for dem eide foreldrene hennes en stor tomt i Haukadal, noe som betydde at de kunne gi det nye paret en liten jordflekk hvor de kunne grunnlegge sin egen gård. De kalte gården Eiríksstaðir, som kan oversettes til «Eiriks steder».
Paret bodde på gården i noen få år og fikk to sønner sammen rundt årene 970-980. De hadde også treller boende hos seg, noe som var katalysatoren for alle de dramatiske hendelsene som gjorde familiens bravader til ikke bare én, men to berømte sagaer. Slavene ble beskyldt for å ha forårsaket et jordskred som gikk rett ned på nabogården Valþjófsstaðir og forårsaket store skader. Normalt ville slike saker ha blitt avgjort av et lokalt råd av jordeiere, og erstatningen ville ha blitt beregnet og belastet Eirik - hvis slavene i det hele tatt hadde skylden. Men i stedet for å gå lovlig til verks og kreve betaling, drepte naboen Eiriks slavene. Dette førte selvfølgelig til et til dødelig slagsmål.
Ettersom begge bøndene hadde brutt loven i krangelen, krevde kommunestyret at Eirik måtte forlate dalen og forlate gården sin - en avgjørelse som tvang ham til å pakke sammen eiendelene sine, inkludert huset, og flytte ut på en øy i fjorden noen kilometer vestover. Det tok imidlertid ikke lang tid før han havnet i en ny voldsom krangel, og denne gangen ble straffen at han måtte forlate hele Island i tre år.
Eirik og familien hans ville ikke forlate landet for alltid, og bestemte seg for å lete etter øyer utenfor kysten av Island der de kunne vente på at forvisningstiden gikk over. Det de fant var imidlertid langt bedre enn en steinete øy, for i stedet endte de opp med å bli de første europeerne som bosatte seg permanent på Grønland, et land som da var langt mer gjestfritt enn det er i dag. De fant et relativt varmt klima, beitemarker, tømmer og store mengder fisk - men det beste av alt var at de fant elfenben. Ikke fra elefanter, selvfølgelig, men fra støttennene til hvalross og hornene til narhval. Begge disse oppdagelsene førte til at Eirik ble en utrolig rik og innflytelsesrik mann da han endelig kunne vende tilbake til Island og fortelle folk om det ressursrike nye landet lenger vest.
Eirik kom til å tilbringe resten av sitt liv på Grønland som høvding i den nye bosetningen, og huset hans - Brattahlíð - kan til og med besøkes i dag for alle som er eventyrlystne nok til å dra dit.
.jpg)
Grænlendinga saga (Grønlændernes saga)
Det meste tyder på at Eirik den Rødes sønn Leifur Eriksson, "Leif den Hepne", ble født i Eiríksstaðir på Vest-Island. Leifur ledet en ekspedisjon fra sitt hjem på Grønland og ble den første europeeren som satte sin fot i Nord-Amerika, som han kalte for Vinland, omtrent i år 1000.
Leifur ble sannsynligvis født på Eiríksstaðir rundt 970-980. Som barn flyttet han med foreldrene til Grønland og vokste opp på gården Brattahlíð, bygden som faren hadde grunnlagt. Som ung mann reiste han til Norge, slik det var vanlig blant sønner av datidens fremtredende islandske familier. Ifølge beretningen i Erik den Rødes saga ble skipet hans blåst til Hebridene, og han tilbrakte mesteparten av en sommer der, hvor han fikk et barn med en kvinne ved navn Thórgunnur.
​
Han kom til Norge om høsten. Kongen i Norge på den tiden var Ólafur Tryggvason, som regjerte fra 995-1000. Kongen hadde gjort store anstrengelser for å omvende Norge og de landene som nordmennene hadde bosatt seg i, til kristendommen. Leifur møtte kongen, konverterte kort tid etter og tilbrakte vinteren hos ham. Om våren sendte kongen Leifur til Island for å overbevise islendingene til å konvertere. Han lyktes, og islendingene adopterte kristendommen på Alltinget samme sommer.
​
Leifur ble drevet ut av kurs på sin hjemreise til Grønland, og fant landområder som ingen europeer tidligere hadde kjent til. Et sted var det åkre med selvsådd hvete og vinranker.
Leifur ga landet navnet Vinland. På veien tilbake til Grønland fant han til slutt skipbrudne menn og reddet dem. Disse skipbrudne var kjøpmenn som belønnet ham godt, noe som kan ha gitt ham tilnavnet «Leif den heldige». Etter dette vendte han tilbake til farens hjem i Brattahlíð på Grønland. Ifølge Snorre Sturlusons Heimskringla fant disse hendelsene sted i år 1000.
